Hopp til hovedinnhold
Gå til hovednavigasjon

Forstoppelse

Som individer har vi ulike avføringsmønster. Noen har avføring daglig til nesten samme tid, mens for andre kan det gå dager mellom hver tømming. Definisjon på forstoppelse er færre enn tre tarmtømminger per uke. Symptomer kan være smertefull avføring/vansker med å få ut avføringen, hard eller klumpete avføring (Bristol stool chart type 1 og 2), ufullstendig tømming på do, oppblåsthet, magesmerter og tretthet. Utenom ubehaget forstoppelse kan føre med seg, kan det også påvirke opptak av medisiner. To av tre med parkinson vil bli rammet.

Hva forårsaker forstoppelse ved Parkinson sykdom?

Parkinson kan påvirke det autonome nervesystemet, som blant annet kontrollerer glatt muskulatur i tarmveggen. Påvirkningen kan føre til sakte passasje av avføring gjennom tarmen. Forstoppelse kan også være en bivirkning av ulike medisiner og andre reseptfrie midler som smertestillende eller jern-tilskudd. Lite fysisk aktivitet, mangel på væske og fiber fører også til forstoppelse.

Tips:

  • Øk daglig inntak av fiber til 25 g (kvinner) og 35 g (menn)
  • Drikk minimum 1,5 l vann, øk med 1 l ved økt inntak av fiber
  • Bruk volumøkende midler (linfrø, loppefrø også videre)
  • Bruk mykgjørende midler ( for eksempel laktoulose)
  • Langvarige plager: Avføringstabletter eller dråper
  • Ved avføringsstopp: Klyx, klyster og tarmirrigasjonssystem
Bilde av delikat drikke.

Behandling

De første stegene i håndtering av forstoppelse er kosthold- og livsstilsendringer.

Fiber

Flere typer fiberrik mat: frukt, grønnsaker og kornmat.

Gjennomsnittlig daglig inntak av kostfiber er omtrent 20 gram hos kvinner og 25 gram hos menn og bør øke til henholdsvis 25 og 35 gram per dag. Økningen bør skje i form av naturlig fiberrike matvarer, som grove kornvarer, poteter, grønnsaker, frukt, bær og nøtter. Grovt brød inneholder 2–3 ganger så mye kostfiber som hvitt brød. Nøkkelhullet (nokkelhullsmerket.no) og Brødskalaen (brodogkorn.no) gir informasjon om fiberinnhold og grovhet. Eksempler med bilder om hva som gir ca 30 gram fiber per dag?

Væske

Kroppen må få tilført vann/væske både gjennom mat og drikke. Som en tommelfingerregel kan man si at væske i maten bidrar til å dekke om lag 40 % av væskebehovet, mens de resterende 60 % dekkes gjennom drikke. Hver dag taper kroppen væske gjennom hud, lunger, svette, urin og avføring. Dette tapet må erstattes for å opprettholde kroppens vannbalanse. Generelt væskebehov for voksne er 30-35 ml per kg kroppsvekt, minimum 1500 ml per dag.

Forstoppelse som vedvarer

Hvis livsstilsendringene ikke har ønsket effekt må det suppleres med avføringsmidler. Reglen er å begynne med ting som går via munnen og har en forebyggende effekt. Noen typer avføringsmidler fra apoteket er uten resept, men skal ikke brukes mer enn to uker før lege kontaktes.

De to vanligste er volumøkende midler (linfrø, hvetekli og loppefrø) og mykgjørende avføringsmidler (laktulose). Er du plaget med hard avføring kan mykgjørende avføringsmidler være en god løsning. Dersom du har løs avføring mellom perioder med forstoppelse, kan du ha mer nytte av volumøkende midler.

Hvis du foretrekker et naturlig avføringsmiddel, kan du prøve svisker som har et høyt fiberinnhold. Målet med behandlingen er å finne en balanse hvor man har regelmessig avføring som ikke gir plager. Det betyr at noen med treg mage må ta disse tilskuddene kontinuerlig. Virker ikke disse preparatene kan tabletter og dråper anvendes for å få en lakserende effekt. Behandlingen er ment som en akutt behandling. Den er reseptfri.

Dersom behandlingen ikke er tilfredsstillende etter 6 uker kan legen din forskrive et sterkere, reseptbelagt avføringsmiddel. Det finnes flere typer der noen kan forårsake bivirkninger som for eksempel hodepine, kvalme og diaré. Diskuter med legen din hvilke av legemidlene som kan passe best for deg. 

En langvarig forstoppelse vil gi magesmerter, kvalme, oppblåsthet og ubehag. Ved stopp i tarmen kan det være nødvendig å sette klyx eller klyster for å få avføring. Dette er et svært vanedannende behandlingsalternativ, og bør kun anvendes dersom det ikke oppnås effekt med noen av de andre alternativene. Alternativt brukes tarmirrigasjonssystem. Lunket vann fra springen sprøytes inn i tarmen via en anordning med en rektumsonde, og vannet stenges inne i tarmen. Vannet omringer så proppen i tarmen og skaper avføringstrang. Det åpnes for tømming, og avføringsproppen kommer ut med vannet. Dette kreves opplæring fra stomisykepleier eller bandasjist. Utstyres fås på blåresept.

Dersom det blir full stopp i tarmen kan innholdet i magesekken og tarm komme opp via munnen. Denne tilstanden er livstruende og krever øyeblikkelig innleggelse på sykehus.

Riktig sittestilling på toalettet

Sittestilling på toalett har noe å si for hvor lett avføring kan passere i tykktarmen og ut av endetarmen. Forskerne anbefaler en stilling som imiterer det å sitte på huk. I denne stillingen tømmes tarmen raskere, lettere og mer fullstendig. Dermed unngår man at avføring blir liggende igjen i tarmen. Hukstilling beskytter nervene som kontrollerer prostata, blæra og livmora fra å bli strukket og ødelagt. Musklene rundt rektum og under livmoren slapper av, slik at de ikke stenger igjen kanalen til rektum.  Ventilen som skiller nedre del av tynntarm fra tykktarm forsegles. Ved en vanlig sittestilling er denne ventilen åpen og kan lekke ved dobesøk, slik at tynntarmen blir forurenset av avføring som flyter i feil retning.

Tips:

  • Sitt midt på toalettet
  • Det er viktig at du kan bøye frem hofteleddet, ellers kan muskelen som er hektet på halebenet lukke for tarmen.
  • Dersom toalettet er for høyt, bør du plassere bena på en krakk
  • Ha en svai i ryggen for å få skjøvet halebenet
  • Len deg frem for å få rettet ut tarmen
  • Ta et dypt innpust og utstøt avføringen
  • Press med mellomgulvet, og ikke med halsen